Fire år siden... Et håp

Det er fire år siden jeg var på mitt sykehus opphold i det store utland. Da legene på Ullevål Sykehus ikke kunne komme med noe andre alternativer eller løsning fra å redde høyre benet mitt fra å amputere, tok jeg saken i egne hender å reiste til Filippinene. Jeg hadde fått kronisk osteomyeli...

De dumme spørsmålene er jævlig viktige

Jeg har hatt mye tanker rundt det at venner av og til trekker seg unna i situasjonen jeg er i, noe jeg synes er litt leit. Jeg er fortsatt den samme personen man kan sitte å ta en kaffe med, snakke om verdens problemer med, og alt mulig annet selv om omgivelsene er annerldes. ...

Lov til å ha dårlige dager

Ny uke og nye muligheter er en kjent sitat for mange. Min uke startet forholdsvis ganske så bra. På mandag hadde jeg hadde en avtale hos NAV bilsenter på Økern sammen med min ergoterapeut. Her skulle vi snakke med en rådgiver angående spesialutstyr som skal bygges inn i bilen min. Jeg fikk sett ...

Livet er simpelthen ganske enkelt, men...

Nå som dere vet årsaken til hvorfor jeg amputerte mitt første ben i 2010, så er det den samme årsaken til hvorfor jeg også måtte amputere det høyre benet 31.mai 2017. Eneste forskjellen var at denne gangen tok jeg valget selv, etter mange utmattende forsøk om å beholde også denne foten ...

Festival livet og forskjellsbehandling

Hei kjære lesere 😊 I det siste har det skjedd ting som har gjort at jeg ikke har orket å skrive noen innlegg. Mye godt og moro har skjedd, samt noen tilbakeslag som føles ut som en evig runddans. Det er tre måneder siden jeg amputerte det høyre benet under kneet. Siden rehabiliteringen,...

Marerittet i februar 2010

Det at kroppen min ga meg en ordentlig wakeup call trodde jeg ville være en lettelse. Men det var heller det motsatte. Med en CRP på 400mg/L (normal CRP er mindre enn 5mg/L) den kvelden jeg var på randen til blodforgiftning, ante jeg ikke hva som var galt med meg. Jeg hadde ikke sm...

Siste forsøk om å redde foten

Etter at jeg fikk såret på venstre foten som syv åring, trodde jeg aldri i verden at jeg ville komme til det stadiet at jeg måtte fjerne halve leggen min eller en kroppsdel for å bli frisk. Åtte år på riksen med sårstell uten hell, og åtte nye år på Ullevål sykehus uten hell. What to do? På&...

Tilbakeslaget som snudde opp ned på livet mitt

OBS! Sterke bilder En splitter ny fase av livet mitt startet i februar 2010. Nevropatien hadde tatt over livet mitt etter åtte års sårstell behandling, utallige innleggelser og operasjoner på Ullevål sykehus. Til sammen i tjuetre år har jeg kjempet i mot denne kroni...

Vanskelig karrierestart

Jeg nevnte så vidt i innlegget "Familien på ortopedisk poliklinikk, Ullevål" at jeg hadde flyttet til Oslo som sytten åring, og begynt på Wang videregående skole. Det var ikke enkelt å kombinere kronisk sykdom, utdannelse eller jobb. Mye fravær påvirket motivasjonen min, og fø...

Opptur og stor nedtur

Etter å ha vært i intervju med en journalist fra Smaalenenes Avis, delte selveste Ordføreren Erik Unaas av Eidsberg kommune helgens reportasje av meg på sin Facebook side med tidenes største komplement. Jeg blir helt rørt og tom for ord over at jeg med min historie om sykdom o...

Familien på ortopedisk poliklinikk, Ullevål

Endelig helg! :)  Jeg er å finne i en reportasje i dagens utgave av Smaalenenes Avis, både på nett og på papir. https://www.smaalenene.no  Vel, for meg er det helg hver dag, men må innrømme jeg savner en rutine siden jeg finner det litt vanskelig å sysselsette meg selv når man ik...

Stamkunde på ortopedisk sengepost, Ullevål

God kveld kjære lesere :) I går var det åtte uker siden jeg amputerte venstre leggen, og nesten fire uker siden siste operasjon av venstre stump på grunn av betennelsen jeg fikk etter amputasjonen. I morgen skal jeg tilbake igjen til poliklinikken for å sjekke på såret. Jeg håper både omkre...

Livet på Ullevål Sykehus

Da var helgen over, og man er tilbake i hverdagen. Alle er på jobb, mens jeg sitter igjen her hjemme i stuen å prøver å få tiden til å gå. Må innrømme at jeg begynner å dø litt av det. Normalt ville jeg ha vært på farten et eller annet sted. Det føles ut som jeg har mistet litt kontroll over live...

Verdens Ende

Hei kjære lesere.😊 Jeg håper dere har hatt en herlig helg. Det har jeg. Jeg var sammen med kjæresten min Jan Henrik denne helgen. Jeg hopper fortsatt på krykker, og har gjort det de to siste månedene nå. Veksler mellom det og rullestolen, og synes derfor det er vanskelig å gjør...

Skole og funksjonshemming

Dere har nå fått innblikk i min kroniske sykdomstilstand etter å ha lest de to forrige innleggene, og tenker sikkert at jeg ikke har gjort annet enn å oppholde meg på sykehus hele barndommen, og at jeg mistet mye av den nettopp på grunn av det. Det er klart den var langt i fra normal, m...

Da sykdommen ble et faktum

OBS! Inneholder sterke bilder. Jeg vil benytte anledningen til å si at jeg om dagen er deltaker i et aktivt fotoutstilling #jegelsker i samarbeid med Unge Funksjonshemmede. Fokuset er å normalisere kropp, selvbilde, kjærlighet, lyst og lengsel også hos de med en funksjonsnedsettelse og kornisk s...

Min livslange reise med kronisk sykdom

Hei! Jeg er Celine, og er ny i bloggverden. Jeg er mamma til to firbente små hundetasser. Casper på fem år som er en blandingsrase av papillon og pomeranian, og Lion på ni år som er en dvergpinscher (han er en historie for seg selv). Jeg er kjæreste til en fantastisk partner som er aut...
Celine Halvorsrud

Celine Halvorsrud

30, Eidsberg

Hadde du sett meg på gaten på vei til butikken, på byen mens jeg rocket dansegulvet i høye heler eller i alpinbakken med et snowboard på beina så hadde du nok ikke tenkt at jeg har en kronisk sykdom. Det at jeg har ryggmargsbrokk eller det at jeg er protesebruker er ikke noe som synes for det blotte øyet. The only disability in life is a bad attitude Instagram: @celinehal Kontakt: Celine.halvorsrud@me.com

Kategorier

Arkiv

hits