Livet er simpelthen ganske enkelt, men...

N som dere vet rsaken til hvorfor jeg amputerte mitt frste ben i 2010, s er det den samme rsaken til hvorfor jeg ogs mtte amputere det hyre benet 31.mai 2017. Eneste forskjellen var at denne gangen tok jeg valget selv, etter mange utmattende forsk om beholde ogs denne foten fra amputere. Hvorfor tok jeg ikke begge med en gang for syv r siden, s slapp jeg g igjennom den samme prosessen igjen, tenker du kanskje?

Forestill deg selv og vre 23 r uten legger, i din aller beste alder. Med et kroppsfokus uten like som jente, det fle at man ikke kan skille seg ut fra det som er "normalt", selvbilde, blikk, kommentarer fra andre folk og ikke minst det finne aksepten i det som har skjedd, og leve livet videre med et protese ben - ja, det var det nok bare det. Det var nytt, hardt og det var en vanskelig tid, og mange tanker og ting mtte jobbes med og tilvennes p en helt annen og ny mte.

Det tok meg hele syv r, frem til mars i r og gjennomfre det valget jeg tok i mai om amputere det siste benet - nemlig fordi jeg da hadde klart akseptere meg selv for den jeg var og slutte legge skjul p situasjonen med det ene protese benet. Det at jeg fant den aksepten, klarte jeg  takle blikk og kommentarer ved  overse det uten fle p ydmykelse og srbarhet. Det er ikke lenger en indre kamp jeg m ta. For akkurat dette gjorde jeg nr jeg mistet mitt frste ben. Jeg var oppriktig flau av mangle et ben. Jeg ba ikke om de blikkene, jeg ba ikke om ignoransen eller kommentarene slengt fra folk selv om de ikke trodde jeg hrte hva de sa. Jeg er jo ikke dv, blind eller hjerneskadet fordi om jeg sitter i rullestol og mangler et ben eller to.

Livet er i simpelthen ganske enkelt for de som er friske. Det er klart livet leker med ulike utfordringer og urettferdigheter da ogs, og vi gr i gjennom ulike faser hele livet. Men vi som blir utsatt for noe traumatisk, kjenner enormt p urettferdigheten livet har by p, der faktisk livet blir snudd helt p hodet. Vi m gjennom bde den psykologiske mestringen samt den fysiske mestringen. Henger ikke hodet med p lasset, ja... da er du fucked!

De som fr hodet mitt til henge med er definitivt familie, kjreste og venner - som helt klart er uvurderlig i en slik prosess. Du er p ditt aller mest srbare fase av livet med masse tanker som strmmer i gjennom hodet samtidig som man skal prve komme seg opp p bena igjen. Jeg er heldig som har familie, venner og kjreste midt opp i alt dette, men hva med de som ikke har hverken av delene - spesielt familie. Hvordan klarer de seg? Dette gir en klump i halsen p meg. 

Nr jeg skriver dette, s er det mange tanker som streifer meg. Jeg ser livet p en helt annen mte enn hva jeg har gjort fr. Tjuefire r med et sykdomsforlp ut og inn av sykehusvegger har definitivt pvirket og formet meg i stor grad. Jeg har sett og ser, og har mtt og mter mennesker jeg aldri ellers ville ha truffet p ute p gaten. Det er mennesker med de strste hjertene, omtenksomheten, empatien, forstelsen, medlidenheten og den uegoistisk tanken for andres tilstand til tross for deres egen. Jeg er s heldig som har ftt mte p denne varmen til tross for den kalde verden som er der ute. 

N er jeg innlagt p Sunnaas Sykehus seksjon for ryggmarksskader, multitraumer og nevrologi innen rehabilitering etter amputasjonen min i mai. Aldri vrt her fr, men har hrt fra helsepersonell om at dette er et veldig bra sted for rehabilitering - noe jeg kan skrive under p. Fles litt rart vre tilbake p et slikt sted. Det er som g syv r tilbake i tid, til den gangen jeg frste gang amputerte mitt venstre ben. Da var jeg p rehabilitering p Catosenteret i Son. 

Det er min fjerde dag her, selv om det fles ut som om jeg allerede har vrt her i en evighet. Jeg har ftt et team av koordinator, sykepleier, pedagog, sosionom, psykolog, fysio og ergoterapaut som skal hjelpe meg opp og videre i denne fasen. S vidt startet med opptrening av kjernemuskelaturen for bygge opp kroppen slik at jeg er klar til g med protese om to ukers tid.

Catosenteret 2010

#blogg #torsdag #livet #ryggmargsbrokk #amputasjon #leggamputert #sunnaas #sykehus #rehabilitering #tanker #mestring #livetleker #personlig #rullestol #funksjonsnedsettelse #instagram #celinehal

2 kommentarer

Ellen

03.10.2017 kl.22:56

Fantastisk bra skrevet! Fler p det samme selv. Var faktisk p cato senteret samtidig som deg, i me-gruppa. Har fortsatt me, men det gr fremover. Har flt veldig p blikkene og kommentarene snn som du. Hper du fr en litt lettere hverdag etter hvert.

Celine Halvorsrud

04.10.2017 kl.16:53

Ellen: S godt hre at det er flere som kjenner seg igjen i det jeg skriver :) Moro at du husket meg ogs, og godt hre det gr fremover med deg. Jeg anbefaler deg lese bloggen til Heleneragnhild; Hun hadde me i mange r.

Skriv en ny kommentar

Celine Halvorsrud

Celine Halvorsrud

31, Eidsberg

Hadde du sett meg p gaten p vei til butikken, p byen mens jeg rocket dansegulvet i hye heler eller i alpinbakken med et snowboard p beina s hadde du nok ikke tenkt at jeg har en kronisk sykdom. Det at jeg har ryggmargsbrokk eller det at jeg er protesebruker er ikke noe som synes for det blotte yet. The only disability in life is a bad attitude Instagram: @celinehal Kontakt: Celine.halvorsrud@me.com

Kategorier

Arkiv

hits