Siste forsøk om å redde foten

Etter at jeg fikk såret på venstre foten som syv åring, trodde jeg aldri i verden at jeg ville komme til det stadiet at jeg måtte fjerne halve leggen min eller en kroppsdel for å bli frisk. Åtte år på riksen med sårstell uten hell, og åtte nye år på Ullevål sykehus uten hell. What to do? På Ullevål var de i hvert fall ærlige nok til å fortelle meg at jeg burde vurdere å amputere leggen for å bli frisk. 

UAKTUELT som tjuetreåring! Noen måneder før kroppen min sa stopp gjorde mye research på Google i håp om å få beholde det lille jeg hadde igjen av foten. Hvorfor beholde den i det hele tatt? Fordi den fortsatt hadde en funksjon. Selv om den var kort og med tre tær så kunne jeg fortsatt gå å løpe på den, danse med den, kjøre snowboard med den, bruke sko stappet med papir og mye mer med den. Jeg var jo glad i den. Selv om den var kjempe stygg, og jeg gjemte den hver gang jeg kunne så var den jo en del av meg og min kropp. Det jeg ikke kunne var å bade i klor basseng, gå barbeint, gå uten plaster som måtte skiftes hver dag, gå i høy helte eller åpne sko, risikere nye infeksjoner og sår med den. Jeg hadde til og med en silikon fot laget på Sophies Minde som jeg kunne tre på lillefoten som en sokk, og vipps så hadde jeg en fot med tær. Ingen kunne da se at jeg hadde en halv fot. Redning! 

Jeg fant et sted i USA, the country of oppertunity. Spesialister på alt tenker vi som bor i lille Norge. De er jo mange flere enn oss, og da er det jo garantert noen leger som spesialiserer seg på å rekonstruere en infisert fot eller har noe kur på kronisk Osteomylitt. Man hører jo stadig om mennesker som kommer heldig ut av en bil ulykke med knuste ben, og de slipper å amputere. Hvorfor kunne de ikke finne en løsning til meg også? Jeg sendte en mail til klinikken jeg fant i USA som var spesialister på min type ben infeksjon:

Dear George. I suffer from chronic osteomyelitis, and just got a call from my orthopedic physician that I've got an chronic bone inflammation and that I need to amputate my left foot/leg. And before I make my decision I would like to know if there is something else to do, anything else left to do. I am 23 years old girl from Norway and don't really want to amputate. I'll do and pay anything to keep my foot / leg. I hope to hear from you.

Jeg fikk dette overraskende svaret tilbake:

I take it, then, that this long-standing condition (chronic osteomyelitis) has exhausted whatever local measures are available to keep it under control to where to can have a life. Now, the question comes "will you have a better life with an artificial limb than with your disabled limb" - yes? There are several infection centers in Norway. Have you contacted Dr. Eivind Witsø at St. Olavs Hospital Trondheim University Hospital? If not, this is a very good start. AT a minimum, I would suggest a second opinion. With Eivind around, there would be no reason for you to come to our center fro treatment. 

Best of luck and do pay my respects to Dr. Witsø.  
G.Cierny, MD
Orthopaedic Infection, Reconstruction and Oncology

Tok rådet til Dr. Cierny, og sendte en mail til Dr. Witsø, reiste alene opp til St. Olav Hospital i Trondheim for å møte legen.

Kjære Dr. Eivind Witsø. 

Jeg er 23 år gammel jente og lider av kronisk osteomyelitt. Fikk en telefon fredag 04.12.09 fra min ortopedisk overlege om at jeg har fått en kronisk betennelse i benstrukturen litt under ankelen etter en MR som ble tatt for noen uker siden. Ut I fra bildene mente Dr. Kjetil Hvaal det ikke var mye å gjøre uten å amputere venstre fot / legg. Før jeg tar min beslutning vil jeg gjerne vite om det er noe annet å gjøre. Ønsker nemlig Ikke å amputere. Jeg har vært på behandling på Ullevål universitetssykehus i 10 år, og for meg virker det som Ullevål ikke har flere tiltak igjen for meg, utenom å amputere benet. Min overlege Dr. Kjetil Hvaal mener jeg vil få et bedre liv med mindre sykehusopphold, og med et proteseben. Men dette er en stor sak for meg å avgjøre i en så ung alder. Jeg vil mer enn noe beholde det, og er villig til å gjøre alt som trengs for å ikke miste benet. Jeg fikk tilbakesvar fra en Dr. Geroge Cierny, hvor han anbefalte Dere som en av Norges spesialister innenfor infeksjoner. Jeg fikk beskjed på tilbakemeldingen om å kontakte Dem. Dr. George Cierny mente at det ikke var noen grunn for meg å komme til deres behandlingssenter om jeg tok kontakt med deg. Hvis et møte er ønskelig, vil jeg komme over et par dager.

Til og med han var enig med mine leger, og hadde heller ingen særlig gode nyheter. Amputasjon var det eneste nødvendige. Det knuste alt av håp jeg hadde i meg. To måneder senere tok som sagt kroppen min valget for meg. Heldigvis! Jeg slapp den følelsen av å vite om JEG tok det riktige valget eller ikke, for det gjorde kroppen min for meg. 

#blogg #ryggmargsbrokk #mmc #nevropati #amputasjon #rullestol #krykker #funksjonshemming #funksjonsnedsettelse #ullevål #sykehus #hverdag #livet #håp #sisteutvei #stolavhospital #trondheim

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Celine Halvorsrud

Celine Halvorsrud

30, Eidsberg

Hadde du sett meg på gaten på vei til butikken, på byen mens jeg rocket dansegulvet i høye heler eller i alpinbakken med et snowboard på beina så hadde du nok ikke tenkt at jeg har en kronisk sykdom. Det at jeg har ryggmargsbrokk eller det at jeg er protesebruker er ikke noe som synes for det blotte øyet. The only disability in life is a bad attitude Instagram: @celinehal Kontakt: Celine.halvorsrud@me.com

Kategorier

Arkiv

hits