Vanskelig karrierestart

Jeg nevnte s vidt i innlegget "Familien p ortopedisk poliklinikk, Ullevl" at jeg hadde flyttet til Oslo som sytten ring, og begynt p Wang videregende skole. Det var ikke enkelt kombinere kronisk sykdom, utdannelse eller jobb. Mye fravr pvirket motivasjonen min, og flelsen av ikke f skolen til var vanskelig ta til seg. Ofte ville jeg glemme sykdommen jeg hadde ved prve leve et normalt tenringsliv, uten srstell, sykehusbesk og medisiner. Men det endte bare med at jeg fikk lenger sykehusbesk enn vanlig. 

Jeg har prvd meg p ulike utdannelser siden videregende skole. Frste valget etter Wang var studere jus ved UiO, men karaktersnittet mitt ndde ikke opp til det jeg virkelig nsket. Bjrknes privatskole var lsningen for n de karakterene jeg trengte for komme inn. Jeg begynte p jusen, men flte at dette ble for tungt for meg kombinere med helsen, s jeg sluttet. Da ble BI Handelshyskole med internasjonal markedsfring en interesse. Jeg trivdes veldig godt p BI. Gode forelesninger, dyktige lrere og hyggelig sosialt samhold.

 Wangballet 2006

Mens jeg gikk p BI ble jeg medlem i en Cheerleader gruppe som heter Midas. Aldri hadde jeg gjort eller vrt med p noe lignende fr p grunn av benet mitt. Men jeg ville gi det en sjans da dette virket gy, spennende og jeg fikk mulighet til bli bedre kjent med andre jenter p skolen. Selv om jeg hadde sr p venstre foten, s synes det det var litt skummelt begynne med cheerleading. Jeg hadde jo ikke balansen eller koordinasjonen tilstede, p samme niv som disse andre jentene. De var myke, spenstige og stabile, men dette var ingen hinder for meg. Dette skulle jeg ogs klare med tid. Cheerleading krever teamwork, og var det noe disse jentene kunne s var det nettopp dette, og jeg ble tatt godt i mot. Som medlem i cheerleader gruppen ble jeg utvalgt til flyer. En flyer er en av de som er p toppen av en feks pyramide. Det var en av mine strste frykt, nettopp p grunn av hydeskrekken. Etter mange timer med velse fikk jeg det til,   flte jeg endelig kunne mestre en annen oppgave enn sykdommen min. 

 Cheerleading teamet Midas

Moroa p BI varte dessverre ikke lenger enn ett r. Sret p venstre foten var blitt s alvorlig drlig at legene hadde fortalt meg at jeg burde amputere under kneet for bli frisk. Men jeg tviholdt p foten min uansett hvor drlig det var og fortsatte med ukentlige srstell, noen innleggelser underveis med intravens anitbiotika behandling helt til kroppen min en dag sa stopp og det endte med ambulanse til akuttmottaket. 

Etter at dette skjedde tok alt av utdannelse og karriere ml slutt. Jeg mtte fokusere p meg selv, min egen helse og rekreasjonen av tilstanden. Det var utrolig tft falle utenfor samfunnet nr det kom til karriere og utdannelse. Disse tankene har headhuntet meg siden. Flelsen av ikke vre bra nok er en stor skuffelse man kjenner p s og si hver dag fordi man nettopp vil s gjerne bidra i et samfunn og fle at man er til nytte.

#blogg #ryggmargsbrokk #mmc #nevropati #amputasjon #rullestol #krykker #funksjonshemming #funksjonsnedsettelse #ullevl #sykehus #ortopedi ##hverdag #livet #cheerleading #skole #utdannelse #BI #wang #oslo

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Celine Halvorsrud

Celine Halvorsrud

31, Eidsberg

Hadde du sett meg p gaten p vei til butikken, p byen mens jeg rocket dansegulvet i hye heler eller i alpinbakken med et snowboard p beina s hadde du nok ikke tenkt at jeg har en kronisk sykdom. Det at jeg har ryggmargsbrokk eller det at jeg er protesebruker er ikke noe som synes for det blotte yet. The only disability in life is a bad attitude Instagram: @celinehal Kontakt: Celine.halvorsrud@me.com

Kategorier

Arkiv

hits