Opptur og stor nedtur

Etter ha vrt i intervju med en journalist fra Smaalenenes Avis, delte selveste Ordfreren Erik Unaas av Eidsberg kommune helgens reportasje av meg p sin Facebook side med tidenes strste komplement. Jeg blir helt rrt og tom for ord over at jeg med min historie om sykdom og motgang kan imponere og inspirere s mange. Det er nettopp p grunnlag av dette  og alle de positive tilbakemeldingene som gjr at jeg nsker fortsette skrive. 

 

I tillegg har jeg hatt en helt fantstisk helg. En av mine bedre helger p mange mneder. Jeg har ikke tatt meg en ordentlig fest siden mai, og det var fr jeg amputerte. 

Den flelsen av pynte seg, komme seg ut, vre med nre og gode venner, treffe nye mennesker, lytte til musikk og drikke gir en piff i en ellers gr hverdag. Selv var jeg litt redd for hvordan det kom til g med krykker p et ben med hye hler kombinert med mengder av alkohol og masse mennesker. Ikke minst den flelsen av vre handikappet blant nye mennesker. Overraskende nok gikk det ganske s bra. Alle viste respekt og omtanke, og jeg satt ikke igjen med en flelse av ikke vre inkludert selv om jeg ikke kunne bevege meg stort. Rullestolen kom godt med da jeg kjente alkoholen i kroppen utover kvelden. 

Jeg er glad jeg fikk denne muligheten da uken min ikke startet s bra. Allerede fr helgen begynte jeg kjenne smerter i lysken. Det er et drlig sykdomstegn for meg. Noe som betyr at kroppen brygger p en bakterie eller infeksjon. 

I dag ble jeg p ny innlagt p ortopedisk sengepost p Ullevl sykehus med pviste streptokokk bakterier i amputasjonssret med intravens penicillin behandling, uviten om hvor lenge. Det ble et stort frustrasjonsutbrudd. For jeg er s vanvittig lei. Dette er min femte innleggelse p under syv mneder, og to ganger etter siste amputasjon. Det fles ut som det aldri tar en ende p dette styret. Hpet om at dette skulle ta slutt var da jeg foretok den siste amputasjonen i slutten av mai. Hva gjr jeg galt? Det er det som streifer tankene mine. To skritt frem og ti tilbake. Alltid et tilbakefall nr man gr rundt med et hp om at "denne gangen" er den siste. Jeg fr s vondt av alle rundt meg ogs som blir berrt av min situasjon. Nedtur p nedtur, gang p gang. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Celine Halvorsrud

Celine Halvorsrud

31, Eidsberg

Hadde du sett meg p gaten p vei til butikken, p byen mens jeg rocket dansegulvet i hye heler eller i alpinbakken med et snowboard p beina s hadde du nok ikke tenkt at jeg har en kronisk sykdom. Det at jeg har ryggmargsbrokk eller det at jeg er protesebruker er ikke noe som synes for det blotte yet. The only disability in life is a bad attitude Instagram: @celinehal Kontakt: Celine.halvorsrud@me.com

Kategorier

Arkiv

hits