Stamkunde på ortopedisk sengepost, Ullevål

God kveld kjære lesere :)

I går var det åtte uker siden jeg amputerte venstre leggen, og nesten fire uker siden siste operasjon av venstre stump på grunn av betennelsen jeg fikk etter amputasjonen. I morgen skal jeg tilbake igjen til poliklinikken for å sjekke på såret. Jeg håper både omkretsen og dybden av såret har blitt mindre. Det er jo kun tre uker igjen til Findings Festivalen på Bislett!

Ortopedisk sengepost mai 2017

På ortopedisk sengepost, lag 2 ble jeg også kjent med mange flotte sykepleiere, og jeg har aldri tenkt over det før nå hvor viktig jobb de har, og hvor mye de gjør for pasientene utenom det å utlevere medisiner. De er så mye mer enn bare sykepleiere. De er servitører, psykologer, vaske - og rydde hjelpere og de som tar vare på deg å ser deg på de vondeste og de gladeste dagene. De blir en av dine nærmeste i tøffe, sorgfulle og kjipeste perioder. Selv etter femten år med innleggelser på sengeposten møter jeg på sykepleiere som fortsatt jobber der da jeg ble innlagt for første gang i ungdomsskolen. 

Når man ligger innlagt, så er det ikke bilder med sykepleierene man tenker på å få tatt, da det er nok av andre ting å fokusere på. Men i dag tok jeg turen innom sengeposten å fikk tatt et bilde med noen av de som har kjent meg lengst. Resten er på ferie, men det blir et bilde med dem også.  Det er ingen hyggeligere mottakelse å få på sengeposten når Hildegunn (til høyre på bildet) sier følgende; " Neimen, er jenta vår på besøk " <3, og slår av en prat.

Jeg begynte å stille krav, på en høflig og vennlig måte selvsagt. Det var mest på sengeposten at jeg stilte krav. Krav som enerom og vindu plass. Det var jo ikke alltid jeg fikk dette, og fikk alt fra to, tre og fire-mannsrom, men om jeg skulle dele rom med noen ønsket jeg fortsatt vindu plass. Det var som å ha et lite tilflukt sted fra roomien(e). 

Skulle jeg virkelig få et enerom måtte jeg komme meg inn på infeksjonsmedisinsk sengepost. Det var det perfekte tilfluktsted. Her måtte man nemlig i gjennom en lang korridor med et par, tre sluse dører. Stedet var jo ganske så egnet for meg, med tanke på at jeg hadde åpne sår med infeksjon, så jeg forespurte meg ofte hit. Eneste kjipe ved det, var at alle besøkende måtte kle på seg full påkledning med smitte frakk, munnbind og hansker - noe som så mye verre ut enn det det egentlig var.

Det var noen ordentlige kjipe opplevelser, og selvfølgelig noen hyggelige opplevelser ved å dele rom med andre. De kjipeste opplevelsene er når en deler rom men noen som snorker, ringer på snoren hele tiden, og gamle pensjonister som ikke selv vet hvorfor de er innlagt på sengeposten eller pasienter som ikke rekker toalettet i tide, og vipps så var toalettet plutselig inne på rommet.  Jeg mener ikke å snakke nedlatende om andre pasienter, men det er realiteten og hva jeg har opplevd. Musikk er det som har reddet meg mye fra disse kjipe opplevelsene, og man må bare finne en mulighet å gjøre det beste ut av enhver situasjon. Noen av roomiene jeg ble kjent med knyttet jeg kontakt med, også utenfor sykehuset - og en av de jeg delte rom med for noen år siden møtte jeg faktisk igjen i dag. Hun lå nemlig på Ullevål sykehus etter å født ei jente for et par dager siden. Får en koselig dag altså!

Jeg vet mange hater sykehus, og jeg forstår det så godt med tanke på de triste, nøytrale fargene og ikke minst lukten av sykehus. Men jeg er kanskje den eneste personen som kan si jeg gleder meg til å dra på sykehuset, nettopp på grunn av alle disse flotte mennesker jeg har møtt der. Etter femten år på sengeposten og poliklinikken kan jeg påstå at jeg ble en fast stamkunde og at sykehuset ble mitt andre hjem.

#blogg #torsdag #ryggmargsbrokk #mmc #nevropati #amputasjon #rullestol #krykker #funksjonshemming #funksjonsnedsettelse #ullevål #sykehus #ortopedi #sengepost #hverdag #livet

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Celine Halvorsrud

Celine Halvorsrud

31, Eidsberg

Hadde du sett meg på gaten på vei til butikken, på byen mens jeg rocket dansegulvet i høye heler eller i alpinbakken med et snowboard på beina så hadde du nok ikke tenkt at jeg har en kronisk sykdom. Det at jeg har ryggmargsbrokk eller det at jeg er protesebruker er ikke noe som synes for det blotte øyet. The only disability in life is a bad attitude Instagram: @celinehal Kontakt: Celine.halvorsrud@me.com

Kategorier

Arkiv

hits